Forget me.

Du hadde din sjangse, du tok den. Alt du sa var vel egentlig bare tomme ord? Du lot meg gå, men kom krypende tilbake med ord du trodde kunne få meg tilbake. "Jeg savner deg, virkelig" Du mente det vel aldri? Jeg er så utrolig glad for alt nå, nå når jeg ser meg tilbake, om hvor mye jeg har lært om deg. Du hadde meg som din venn til slutt, men ikke nå lengre. Du ødela alt på egen hånd. Du er vel glad nå? Det var vel dette du ville.

"I feel so, much better,
Now that you're gone forever.
I tell myself that I don't miss you at all.
I'm not lying, denying that I feel so much better,
Now that you're gone forever.

First time you screamed at me,
I should have made you leave.
I should have known it could be so much better,
I hope you're missing me.
I hope I've made you see,
That I am gone forever.."