Vel, det har ikke skjedd så mye siden 1. februar, har som regel bare slappet av og prøvd å ta meg noen dager fri fra pc bruk. På tirsdagen var jeg hos min fysioterapaut som vanlig, for behandlig, fikk da streng beskjed om å ta en pause fra pcn for noen dager.. Og det er ikke enkelt! Men etter litt om og men, har jeg klart meg ganske så bra nå å ikke bruke pcn så mye. Onsdag tok jeg det helt med ro, slappet av maksimalt for å si det slik. Var en liten tur på pcn da, som var på toppen på 10 min. Og hele dagen brukte jeg ellers på å se filmer, gå tur og slappe av med varmepose på nakke og skuldre, og varm drikke.
Uheldig? Jaa..
Torsdag derimot, var kanskje ikke verdens beste dag. Våknet til en telefon fra pappa om at mamma hadde skadet seg kraftig og var på vei til et sykehus med ambulanse klokken 08.20 om morgenen.. Så da var det bare å få kommet seg avgårde. Klokken 09.30-10.00 ankom jeg og pappa sykehuset på Hønefoss. Stakkars mamma, hadde vært så uheldig å falt mellom ytterste plattform og toget på togstasjonen her på Harestua. Orker ikke å gå i ytligere detaljer ang den saken, men kan fortelle det at det ble lang ventetid på henne på sykehuset. Etter å ha tatt rønken som viste ingen fraktur, og hodet virket greit (bare litt besviming, svimmelhelt og slikt)og armen var bare blitt litt slått i fallet, så fikk hun beskjed om at hun kunne dra hjem og bare holde seg i ro i noen dager, så ville dette gå greit. I det vi kommer ut av sykehuset skal mamma bruke krykkene, isteden for rullestolen og klarer å falle igjen på isen oppå det da ukjente brukne benet i det legen kommer løpende ut for å stoppe oss i å dra.. Legen står der helt oppgitt når han oppdager at mamma hadde klart å falle oppå det skadde benet, igjen. Han forteller så etter at vi har fått hjulpet mamma, i et fall ingen klarte å stoppe, at NEI hun kunne ikke dra alikevel, siden han hadde fått det klart at mamma måtte bli tatt CT av. Og etter 2 timer med venting igjen, får mamma endelig få tatt den CTn. Etter å ha ventet på mamma i 40 min, kommer hun tilbake og vi må vente på svar. Og etter 2 timer og 30 min, får vi beskjed at mamma hadde fått et kraftig fraktur i høyre kne. Yeah, brudd ja.. Det er noe helt annet enn et par skader i musklaturen og minisk skade jah? Så da ble det en 30 min venting igjen, og mamma får da tilslutt en gips fra låret og ned til tærene. Så mamma har alså klart å pådratt seg, brudd , skade i musklaturen og i minisken i høyre ben, litt forslått arm og hodet. Da klokken endelig slår 17.30 er det endelig klart for å kunne reise hjem...
Max UHELDIG! Uff, skulle heller ønske det skjedde meg enn mamma, for jeg ble nærmest knust av å se hvor vondt mamma hadde det da og hvordan hun har det nå. Hadde det vært mulig, ville jeg gjort ABSOLUTT ALT for at hun skulle kunne slippet unna smertene..! Mamman min, jeg elsker deg <3
I ventetiden som fulgte med på sykehuset hadde jeg ikke akkurat noe matlyst el noe, så orket ikke å spise noe.. Eller drikke noe.. Men jeg fant ut så lenge jeg var der kunne jeg utfylle sånn skjema/kort for organdonasjon, så hvis jeg skulle dø i morgen f.eks så kan de som trenger det få organene mine, slik at det kan redde et liv! :)
Så dagens anbefaling er alle burde melde seg som organdonor. Det er en utrolig god gjerning, og man kan faktisk redde et liv den dagen enn dør! Du trenger bare å fylle ut et kort og innformere de nærmeste om din beslutning, så den dagen en dør kan man faktisk redde et annet liv også. Det er en utrolig god følelse at det faktisk er mulig, man trenger jo ikke organene når enn er død, men det er mange andre som står i kø for et organ, og alt for mange av disse dør i køen, får håpe det er 80 år til før noen dør her MINST, men tenk om det skulle skje enn noe? Da har man hvertfall klart å kunne redde minst en person ved enns bortgang, og det er en gave for livet! Informasjon om dette finner du på http://www.organdonasjon.no/ og kortet kan du kopiere ut og fylle ut her: http://organdonasjon.no/nedlastninger/donorkortet.pdf dette kortet finnes også på apotek og sykehus!
Love <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar